Bernardino Luini, elev av Leonardo da Vinci, får i oppdrag å male en religiøs freske i en landsbykirke i Lombardias åser. Der blir han trollbundet av Simonetta di Saronno, en ung adelskvinne som har mistet sin ektemann i strid og som sitter igjen med en skrantende formue. I en av kirkens fresker udødeliggjør maleren Simonettas skjønnhet og sorg i Jomfru Marias skikkelse. De forelsker seg mens hun sitter modell for kunstneren, men kjærligheten mellom dem får uante følger da skandalen er et brutalt faktum. Det handler ikke lenger bare om dem. Hvem er den mystiske jøden med gullhånden? Og hvordan kan en stum, ung soldat ha innvirkning på Simonettas liv? Simonetta viser at hennes kreativitet kan måle seg med Bernardinos ved å skape en drikk for sin elsker av den eneste kapitalen hun har igjen - mandler. Den berømte Amaretto di Saronno. Hun har reddet formuen, men lar kjærligheten seg redde?
kilde: Bokkilden
Dette er absolutt verdt å lese for de som har lest "Glassblåseren fra Murano". Marina Fiorati skriver i samme stil, fra Italia som sist. Jeg likte boken godt, men den hadde kanskje litt tungt språk enkelte ganger? Samtidig ble jeg dratt rett opp i historien, den sitter i meg. Den er trist og jeg tror den gir et ganske riktig inntrykk av Italia på 1400- eller 1500- tallet. Passer veldig godt for de som er glad i Italia, som meg selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar