Paris 1942:
Saras nøkkel handler om den jødiske Sara som låser lille broren inn i et skap når familien blir arestert. Sara tror at hun skal komme tilbake ette en kort tid, men slik blir det ikke. Hun og familien blir arestert av fransk politi i den berrykteden oppsamlingen av jøder som senere ble kaldt Vel d'Hiv. Hun har fremdeles nøkkelen i lommen, tiden går og Sara må redde broren..
Paris 2001:
Den amerikanske journalisten Julia Jarmon får i oppdrag å skrive om akkuratt denne oppsamlingen på 60 års markeringen. Så snubbler hun over Saras fortiede historie. Julia føler at hun må finne ut mer om Sara og gjennom sine undersøkelser blir hun tvunget til å stille spørsmål om sitt eget liv.
Jeg er snart ferdig med å lese denne boka. Den er utrolig gripene og vanskelig å legge fra seg. Jeg føler at man får en veldig god innsikt i hva som hendte selv om forfatteren heller ikke opplevde dette. Men jeg ser for meg hvordan det måtte være å bli skildt fra foreldrene og sitte å sulte inne klemt blandt mange andre mennesker i varmen uten å vite hva som skulle skje. Jeg skjønner ikke hvordan folk kunne være så onde. De må ha hatt hjerter av stein.
Samtidig får vi et innblikk i hvordan det livet er Paris for en amerikaner som strever med å bli godtatt av sin franske svigerfamilie. Julia har også problemer med ekteskapet og savner USA samtidig som hun elsker byen hun bor i, Paris.
Somsagt en hjerteskjærende bok som rørte noe i meg. Ambefales.
Filmen av boka kommer snart, her er traileren. Det ser ut til å være en fin film, jeg tror jeg skal se den.
http://www.youtube.com/watch?v=LzDZ9e3mGRE
